Funfacts om Sør-Korea (wow!)

1. En av mine første dager i Korea tok jeg med barna på en lekeplass i nærheten. En koreansk dame var der med sine tre barn, som så ganske jevnalder ut med mine. Jeg så mitt snitt til å komme i kontakt med en "native" og spurte henne hvor gammel barna hennes var. Samtalen stoppet av en eller annen grunn rett etter svaret jeg fikk. Litt usikker på om det var fordi jeg så så forvirret ut eller om vi bare ikke fant helt tonen(språket?)... Men jeg ble altså helt satt ut! BABYEN, som hang i en bæresele, sa hun var 2 år!! (med andre ord like gammel som Amanda). Nestemann som stabbet rundt var 3 år!!! Og den eldste som så ut som...tja...litt eldre enn Amanda var 5!! Dette kan ikke stemme! -tenkte jeg. Driver hun å dikter på barna sine mange år liksom!? MEN! Her en dag fant jeg svaret på gåten. I Korea er du nemlig 1 år med en gang du blir født. Og!! Uansett når på året du egentlig har bursdag, så blir du ett år eldre på nyttårsaften! Crazy! Så tenk, hvis du som meg, er født heeeelt på tampen av året, ble jeg født som 1åring..og to dager senere ble jeg TO ÅR!  Altså, jeg er ikke 30, men 32 år gammel! Like gammel som søstra mi:) Haha!
2. Denne liker jeg. Her en dag skulle jeg gå en tur til byen etter barna var lagt, for å se meg litt rundt og bli litt kjent. Klokka ble sikkert 8 før jeg kom meg ut.. -Da rekker jeg ihvertfall ingen spennende butikker.. tenkte jeg.  Men der tok jeg feil! ALT var åpent! Og alt er åpent lenge. I 10-tida var jeg på vei hjem, med en kopp iste og ikke bare et par handleposer;)  Butikkene er faktisk åpne til 11tida på kvelden. Mens kafeer og restauranter holder åpent til 4 tida på mårran! Om ikke det er nok så kan du få maten på døra - når som helst på døgnet! Så hvis jeg våkner klokka 3 og har såå lyst på en Big Mac eller BongsBapSpesial så er det bare en telefon unna:) I gjengjell så åpner de ikke før klokken 10-11tida på formiddagen. Noe sier meg at dette landet er laget av B-mennesker.

I dag hadde vi en herlig piknikk i Bynnypark med nye venner fra Norge. 

Vi matet kaninene og fisket i dammen.

Utenfor huset vårt etter endt piknikk. En litt sliten Amanda, den nye enkeltvogna som også gjør nytten som pakkesel.

Verdens beste investering!!!

Vi rakk så vidt å bli ordentlig kjent med henne. Hun var blitt gammel og omgivelsene tok ikke særlig hensyn til det. Tvært imot, var de ganske rå og brutale om henne. Og hun måtte gi tapt, på en ganske brutal måte.. Ihvertfall for meg.
Det var sovetid for barna akkurat i det vaskedama(!!)(ja, vi har vaskedame som kommer  og gjør hele leiligheten vår om til en herlig hotelsuite en gang i uka:) ...hvor var jeg. barna skulle sove og vaskedama kom. Jeg heiv ungene i dobbeltvogna. En tur til "Angel In Us Cafe" med to sovende barn i vogna var planen. Vel, for å gjøre en fumlete og svett historie kort: Det ene hjulet datt av før vi hadde kommet halvveis, og vi måtte slepe oss tilbake til leiligheten..
Men, for å være ærlig, selv om det var litt trasig der og da, så var denne hendelsen en velsignesle. Okpo er ikke plassen for en dobbeltdekker. Fortauene er ujevne både i bredde og høyde. Dører inn til butikkene er smale, og selve byen ligger midt mellom to BRATTE bakker! Så langt har jeg ikke sett en eneste dobbeltvogn! Det finnes noen modige som våger seg rundt på hjul. Men nei, her bærer de barna. I bæresele. Og hvis de kan, så går de. Det tok ikke lang tid før jeg joinet de innfødte, tok til fornuft og gikk til anskaffelse av en ERGOBABY! Den beste innvesteringen siden vi flyttet hit, og den har blitt en del av min daglige outfit siden!

Vet ikke hvem som liker den best, meg eller Theodor.

To uker

I dag har vi vært her i to uker(!!!) og det har vi helt glemt å feire.. Mye som har skjedd siden sist. Jeg har funnte ut hvor nærmeste matbutikk er, Amanda har fått en kompis; Finn fra England, vi har funnet ENDA EN lekeplass med DISSER og mye kulere rutsjebaner en den andre - og max 3 minutters gange hjemmefra. Jeg har hatt min første syforening på Senteret og ble kjent med ei kjempekoselig koreansk dame med masse vennskapspotensiale.
Larry hadde fri mandag og tirsdag denne uken (Buddahs birthday og Childrens day er offentlige fridager her!!). Vi benyttet anledningen til å sove på shift utover dagen og dra ut på et par ekskursjoner; til et fossefall og nok en storhandel. Sjømannskirken har bydd på gudstjeneste, kveldsmat og grøt i helgene, noe vi setter stor pris på! Hyggelig å få slått av en prat med andre nordmenn i området.

Mundong waterfall Må innrømme at jeg holdt på å miste motet på denne turen. Minner litt om å gå opp til Fløyen i Bergen. Du tror det ikke er så langt, et par bakker og svinger liksom. Men etter hver eneste sving ER det en ny bakke.. og du vet ikke om dette er den siste eller om det er 1000 igjen. Takket være en målrettet og sterk ektemann kom vi oss opp, alle som en:) Og det var jo absolutt verdt det!

lekeplassen

På tur til lekeplassen like ved. Amanda og Theodor vet å tiltrekke seg oppmerksomhet. Det hender flere ganger om dagen at villt fremmede kommer bort til oss for å dikke og prate med barna. Og det er jo ikke annet enn veldig trivelig:)

Disse barna var fra 8-14 år og snakket veldig godt engelsk. Og de var veldig begeistret for Amanda og Theodor. Amanda var dog litt mer avventende og reservert enn Theodor som gledelig ble med på leken.

Geoje International Centre

Etter et par bomturer på leting etter lekekafeér, har jeg funnet på noe bedre å gjøre:) De siste dagene har jeg hengt en del på Geoje International Center. Ca 15 minutters trilletur fra der vi bor. Et senter drevet helt av frivillige som er med å arrangerer ulike aktiviteter igjennom uken. Hvis man blir med på en aktivitet betaler man en symbolsk sum som går til drift av senteret, GANSKE GENIALT. Alt fra språkkurs, bibelgruppe, yoga og malekurs..Jeg har blitt med i OKPO TOTS, som er nesten som en åpen barnehage. Mødre(har ikke sett noen menn enda) har med barna sine og de får leke, mens mødrene prater i trivelige omgivelser. Det har vært en opptur å komme dit! Jeg har blitt kjent med en god del mødre som er i samme situasjon. Og ikke minst så har Amanda og Theodor en kjent plass hvor de kan leke og få lekekamerater:) Til min store glede viser det seg at senteret også har en sygruppe! Jeg fikk beskjed om at gruppen holdt på å bli lagt ned fordi hun som ledet den måtte slutte. I et frimodig øyeblikk sa jeg at jeg kan jo lede gruppa! Og slik blir det.

Etter regnet skinner sola!

Den store dagen var kommet! Jeg og barna skulle erobre Okpo og alle dets cafe-er og lekeplasser! «Regn» sa du? Not a problem! Jeg har bodd i Bergen! Litt vann skremmer ikke meg! Barna pakket inn under regntrkket på dobbeltvogna og meg selv i knehøye støvler og si regnfrakk. Vårt mål for dagen: MORAE JANGNAN KIDS CAFÉ. Vi legger ut, freidig og klar for hva Okpo har å by på! Det regnet visst litt ja. Men heldigvis har jeg regntøyet i orden! Vi tåler dette. Jeg klarer å manøvrere meg fram til rett bygg. Litt blaut på buksa, men nå er vi jo framme! Fornøyd og spent tar vi heisen opp til 3. etg. Den første døren er låst og den andre går inn til et kontorlandskap. Nei…vi tar heisen ned igjen. prøver 2. etasje… Nei, ikke her heller. og der var vi i kjelleren. Ikke her heller. opp til 3. igjen. Jeg får huket tak i en unvikende Koreaner. Med hjelp av tegnspråk og noen knappe gloser forstår jeg at MORAE JANGNAN KIDS KAFE selvfølgelig har stengt på mandager. Vi turer videre bortover. Jeg har hørt det skal være en til liknende kafe et par kvartaler bort. Vi går og går(triller).. leter og leter. Men hva skal jeg egentlig se etter?? Koreansken min begrenser seg til «takk» og «ja». Det drypper innafor jakka og buksebena er klissvåte. Jeg må kaste inn håndkleet og Dunken Donut blir redningen. Noe kjent, gode donuts og noen veldig hyggelige koreanere, som slår av en prat om «heavy rain». Vi triller hjem, barna i seng og mamma må henge til tørk. Jeg heier på yr som melder finvær resten av uka:)

Nyheten om at jeg har blitt tante til en liten gutt gav hele dagen en opptur! Gratuelerer til Martine, Olivier og storebror Joshua:))

Okpo er en by, og den ligger i Sør-Korea.

To tantebarn og to egne barn senere, befinner vi oss i en by som heter Okpo, eller var det Opko... i Sør-Korea. Vi ankom på torsdag og i dag er det lørdag. Jetlagen har begynt å roe seg og vi har fått storhandlet. Med andre ord, hodet over vannet! Nå kan vi begynne å se oss litt rundt og bli kjent i omgivelsene. Larry tok oss med på en liten sight-seing i dag. Amanda (og jeg) var veldig fornøyd med at nærmeste nabo er en liten park med fiskedam(med bro over), noen kyllinger og kaniner i bur, nok til å holde det gående en formiddag:) Larry tok oss med på en strand og det er visst mange slike her på denne øya! Neste uke skal Larry tilbake på jobb, og det virkelige livet begynner.

Mål nr. 1: Få meg(og barna) en venn! Mål nr. 2: Finne kaffebaren "Heaven in you" som visstnok skal være bra for både barn og voksne:) Bilder og flere oppdateringer kommer! (byen heter Okpo)